Sliten og lei, men snart jul. Tanker og oppdateringer!

Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk et aldri så lite sjokk da jeg endelig ramlet inn på bloggen min igjen etter så lang tid. Det er visst forferdelig lenge siden jeg har blogget! Jeg skylder på at jeg har dårlig tid, men egentlig er vel "prioritering" stikkordet. Så da er det jaggu på tiden med en oppdatering.

Hva har skjedd side sist? Jo, det viktigste er vel kanskje at jeg har fått kjæreste. Noe som forsåvidt ikke er en veldig ny nyhet, men kanskje det beste nyheten som har skjedd meg på lenge. Det er så godt med en armkrok og en klem når man trenger det som mest. Ingenting hjelper så mye som det. Den nest viktigste nyheten etter det, er vel at jeg har farget håret rødt? Noe jeg gjør av og til, med jevne mellomrom. Så er jeg ferdig med alle heldagsprøver så vidt jeg vet, særemne i Musikk i perspektiv og nesten klar for resten av det skolen måtte komme med.

Nå for tiden er jeg mest sliten. Sliten, og lei. Jeg har også store problemer med å finne motivasjon til selv den minste ting. Det blir for det meste til at jeg ikke orker noe i det hele tatt, og det går beklageligvis utover både hest, og skole. Jeg har også en "golden ticket" til VM i humørsvingninger, og jeg ber om unnskyldning til alle dette på noen måte måtte gå utover. Beklager så mye!

Nå er det heller ikke lenge til jul, og jeg prøver så godt jeg kan å være oppfinnsom med å kjøpe julegaver. Og i år har jeg vært bemerkelsesverdig flink! :)

I år skal jeg feire hele jula + nyttår hos pappa, og sitter igjen med en litt bitter følelse over at jeg ikke kan dele meg i to og være hos begge foreldrene mine. Grunnen til at jeg ikke deler opp i år, slik jeg har brukt å gjøre tidligere, er at jeg ikke har sett pappa mer enn to ganger i løpet av dette året, og det er srengt tatt veldig lite. MEN, så skulle jeg veldig gjerne vært hos mamma også. Uff. Er det rart at jeg sliter med julestemning? Å ha foreldre som ikke bor sammen er ikke alltid enkelt.

Akkurat i dette minutt ligger jeg på sofaen på min kjære hybel (som jeg faktisk har pyntet til jul!) og hoster, harker, og bekymrer med for min mangel på stemme. Den har av en eller annen merkelig grunn meldt sin avskjed. Og nei; jeg har ikke hatt en vill helg. Blir spennende å se hvordan det går på julekonserten i morgen! Har forsåvidt egentlig ikke tid til skole i det hele tatt i morgen, og langt mindre en julekonsert. Får besøk av dyrelege i stallen i morgen for å vaksinere Bailey, og for å fylle ut hestepass. Noe som er langt mer komplisert enn å fylle ut et menneskepass!

Ellers koser jeg meg med sjokolade, mandariner og Enya, og lurer på om jeg virkelig kan spise mer mat idag uten at jeg sprekker ;) Nå blir det bare svada her, så jeg setter strek for denne gang.

Vi blogges!

Inga har det veldig bra, for første gang på lenge.

Idag sitter jeg igjen med den følelsen av at jeg har det veldig bra. Jeg er glad. Så glad at jeg faktisk begynner å smile av meg selv, helt uten grunn. Eller kanskje det nettopp er en grunn?

Jeg tror jeg er forelsket.

Og jeg må skrive det ut. For jeg synes det er så utrolig godt. Det beste av alt, er at det går bra med oss. Meg og han. Tror jeg da, eller føler. Til og med den gjennomtrengende kynismen min sier seg litt enig.

Forelskelse er en følelse jeg ikke trodde jeg skulle få igjen med det første, etter at mitt siste forhold gikk adundas. Jeg trodde at jeg måtte lete lenge etter den personen med god nok fyllmasse, stor nok spade og nok tolmodighet til å kunne "reparere" meg. Men en dag så står han der (for å gjøre en lang historie kort), og så går ting omtrent helt av seg selv!

Jeg blir glad, knisete og nesten fjollete sjenert. Skulle ikke tro at man i en alder av 18 år kunne være omtrent like teit og barnslig som man var da man var 13-14, men det kan man altså! Jeg er faktisk nesten verre enn jeg var da jeg var yngre. Og det er godt. Godt å være fjollete, teit, barnslig. Og forelsket.

Kunsten å holde kjeft

Man hører alltid hvor bra det er å si det man mener, og stå for meningene sine. Men er det egentlig alltid så bra?

Jeg er en sånn person. Jeg sier det jeg mener rett ut, og tenker ikke før etterpå at dette kanskje var en slik situasjon der man kanskje nettopp skal holde kjeft. Og jeg har havnet opp i mye styr som følge av min manglende evne til å bite i meg ordene jeg så veldig gjerne skulle ha holdt for meg selv. Og jeg vet at jeg har såret folk.

Men hva gjør man da, med den akutte trangen man har til å si ting man mener og tenker rett ut akkurat i feil situasjon?

For av og til skulle jeg gjerne hatt evnen å kunne være stille. Og det er ikke bare å være det, jeg tror man faktisk må lære det.

Nå vil man kanskje tro at jeg er en dum person, som har en total mangel på folkeskikk. Alle kan vel bite i seg en og annen setning en gang i blandt?

Nei, jeg er nok desverre ikke så veldig dum, og jeg kan være eksemplarisk av og til.

Men jeg har store problemer med å bite i meg ordene mine.

Jeg har også problemer med å være stille.

Så man kan jo kanskje trekke den automatiske konklusjonen om at kjeften går i ett kjør, og det er ikke helt usant ;)

Min første blogg om meg selv.

Okei.. Nå har jeg aldri vært noe særlig til å følge moter, men denne blogge"moten" må jeg jo nesten prøve. Med tanke på at jeg føler at jeg har så mye på hjertet som egentlig ingen gidder å høre på.

Jeg kan jo begynne med å skrive litt om meg selv, selv om jeg har særdeles dårlig fantasi og ikke liker å begynne alle setningene jeg skriver med ordet 'jeg'.

Hei, jeg heter Inga. De resterende navnene Sofie Neerland Walseth kan man unnlate, med mindre man skal være veldig formell. Jeg er 18 år. Opprinnelig er jeg storbyjente fra Oslo, men pga av masse rart som jeg egentlig aldri har fått med meg, endte jeg og mamma opp på Smøla, ei øy som er komplett blottet for mening.

Nå bor jeg i Kristiansund, på en hybel på 16 kvadrat. Festlig. Der bor det også en katt, som ca heter Happy Peanut. Jeg går musikklinja på Atlanten VGS med valgfag dans. DET er bra :)

Jeg har også en hest, Black Bailey, som dere garantert får høre mer om!

Utover det, så får jeg heller reflektere meg selv så godt jeg kan i bloggene mine. Read and learn!

-Inga