Man hører alltid hvor bra det er å si det man mener, og stå for meningene sine. Men er det egentlig alltid så bra?
Jeg er en sånn person. Jeg sier det jeg mener rett ut, og tenker ikke før etterpå at dette kanskje var en slik situasjon der man kanskje nettopp skal holde kjeft. Og jeg har havnet opp i mye styr som følge av min manglende evne til å bite i meg ordene jeg så veldig gjerne skulle ha holdt for meg selv. Og jeg vet at jeg har såret folk.
Men hva gjør man da, med den akutte trangen man har til å si ting man mener og tenker rett ut akkurat i feil situasjon?
For av og til skulle jeg gjerne hatt evnen å kunne være stille. Og det er ikke bare å være det, jeg tror man faktisk må lære det.
Nå vil man kanskje tro at jeg er en dum person, som har en total mangel på folkeskikk. Alle kan vel bite i seg en og annen setning en gang i blandt?
Nei, jeg er nok desverre ikke så veldig dum, og jeg kan være eksemplarisk av og til.
Men jeg har store problemer med å bite i meg ordene mine.
Jeg har også problemer med å være stille.
Så man kan jo kanskje trekke den automatiske konklusjonen om at kjeften går i ett kjør, og det er ikke helt usant ;)
